Ås rådhusanlegg

Ås rådhus i Viken 

Ås rådhus i Viken ble ferdig i 1971, tegnet av arkitekt Bjart Mohr - som fikk et ambisiøst oppdrag med å reise rådhuskomplekset. Fullt utbygget ville anlegget bestå av fire fløyer gruppert omkring en borggård. Hovedfløyen, en 5-etasjes kontorbygning med tilliggende kommunestyresal, skulle bli det dominante i anlegget, skulle oppføres i et senere byggetrinn. I dag er Samfunnsfløyen (med bibliotek og møterom), Kinofløyen og Sydfløyen utført. Selve rådhusfløyen - som nok aldri blir bygget - gjenstår før det opprinnelige konseptet er fullført etter planen. 

Det femetasjes administrasjonsbygget skulle være blikkfanget når en går opp de seremonielle trinnene til borggården med vannbasseng som er hevet to meter over resten av terrenget. Nå mangler plassrommet en tydelig avgrensning.

Anleggets horisontale linjer berikes av kinofløyens rytmiske oppdeling i forskjøvede veggskiver. Fasadene er laget i meislet betong med hvitt marmortilslag. Bygget har grønt steingulv av finslipt serpentin og flotte bearbeidede detaljer. 

Deler av sydfløyen ((Illustrasjon 6) var i oppstarten avsatt til bank, trygdekontor, legekontor og forsikringsselskap, I dag huser fløyen deler av administrasjonen til Ås kommune. 

Anlegget har en meget høy arkitektonisk verdi.

Oppgradering 
I 2010 ble kulturhusfløyen brannteknisk og bygningsmessig oppgradert, inkludert nytt ventilasjonsanlegg, el. installasjoner, wc, heis osv. Dette ble gjennomført av Koda arkitekter. 

I 2017 gjennomførte Koda arkitekter et mulighetsstudie/skisseprosjekt for oppgradering av kultursalen med tilhørende foaje i Ås kulturhus. Les mer. 

I 2018 ble de 40 år gamle og godt slitte stolene i Ås kinoteater skiftet ut med nye stoler, i tillegg til nytt gulvbelegg og lerret. Les mer

I 2021 ble foajeen pusset opp av interiørarkitekt Anne Milligan (Romreise), der det grønne steingulvet av finslipt serpentin har vært et førende element. 

Legg merke til den opprinnelige åpne planløsningen i foajeen (2 og 3)

Dagens planløsning, der foajeen er delt i to og lukket. Dagens bibliotek har fått en åpnere løsning med kontorer og studierom. (Illustrasjon Koda arkitekter).

Meislet betong
I en presentasjon av bygget i Byggekunst (1/74) omtales fasaden som meislet betong med Hustadmarmor. Meislet betong er en form for etterbehandling av overflaten som var utbredt på 1950- og 60-tallet. Formålet med meislingen var å få betongen sammen med marmoren til å fremstå som et edlere steinmateriale lik granitt eller marmor. I dag, når håndverket ofte er dyrere enn materialet, er metoden lite utbredt. Meislet betong gir et påkostet og delikat uttrykk. Metoden er tidkrevende, og brukes svært sjelden i dag på grunn av kostnadene det medfører. Bygninger og anlegg med denne overflaten er derfor særlig viktige å ivareta. (Riksantikvaren). Ås rådhus er et strålende eksempel på bruken av meislet betong.  

Naturbetong
Naturbetong er en støpe- og overflatebehandling først utviklet av arkitekt Erling Viksjø og ingeniør Sverre Jystad, i forbindelse med oppføringen av det nye Regjeringsbygget på slutten av 1950-tallet. Sandblåst naturbetong var en særnorsk nyvinning innen teknikk og materiale for kunstneriske utsmykning av veggflater. Viksjø sammenlignet sandblåseapparatet med blyanten eller gravérnålen. (Trine Tandberg; masteroppgave om Odd Tandberg). Teknikken går ut på å fylle forskalingen med naturgrus, deretter presse sementlim ned i forskalingen. Den fyller ut hulrommene mellom natursteinen. Etter herding og fjerning av forskaling sandblåses betongen for å få frem natusteinen.