Fra grønnkål til andelslandbruk
Møt Erik Hagen som kom på ideen om å lage et andelslag i Ås. Alt startet med interesse for grønnkål. De siste årene har omlag 200 andelsbønder dyrket grønnsaker og urter på Dysterjordet andelslandbruk, fordelt på om lag 15 mål jord.
Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
- For meg dukker de grunnleggende spørsmålene opp: Hvem er jeg, hva gjør at jeg har det bra og hva inspirerer meg?
Ti år etter at det første andelslandbruket i Norge ble opprettet på Øverland i Bærum i 2006, har antall andelslandbruk i Norge eksplodert. Dysterjordet andelslandbruk i Ås er i år inne i sin tredje sesong, med 200 andelsbønder fordelt på om lag 15 mål jord leid av Dyster gård - midt i Ås sentrum. Initiativtaker og den som kom på ideen til å lage andelslaget i Ås var Erik Hagen. Alt startet med hans interesse for grønnkål til matlaging.
- I den forbindelse kom jeg tilfeldigvis over en avisartikkel om andelsbønder i Skien, som var ute å høstet grønnkål på jordet i snøvær. Andelslandbruk som dyrkingsfellesskap fasinerte meg fordi alle kan delta og det skaper en fornyet bevissthet rundt matproduksjon, forteller Erik.
- Som Oslogutt og økonom er jeg vant til at alt skal måles i effektivitet, det skal produseres mest mulig. Når alt går raskt og vi blir så travle at det ikke blir tid igjen til å føle og tenke, strekkes strikken for langt. Resultatet er at mange ofte blir syke og tvunget til å trekke seg tilbake, sier Erik som mener man må ta hensyn til oss selv.
- For meg dukker de grunnleggende spørsmålene opp: Hvem er jeg, hva gjør at jeg har det bra og hva inspirerer meg?
- Jeg fant på en måte svar på disse spørsmålene da min svoger på Dyster gård spurte om jeg kunne hjelpe til litt i onna høsten 2013. Det føltes meningsfullt å være med å produsere mat, og jeg opplevde en stor glede ved å jobbe på jordet. Det var da ideen om andelslandbruk i Ås ble konkret, sier han.
- Ved å etablere et andelslandbruk kunne jeg bidra til at mange flere enn meg kunne få et forhold til hvordan mat produseres, og oppleve gleden av å jobbe med jorda. Og så kunne jeg endelig få dyrket grønnkålen jeg ønsket meg i et fellesskap, sammen med familien min - samt at andelslandbruk kunne gi oss alle en unik tilgang på sesongens ferske grønnsaker.
- Hvor fant du inspirasjonen?
- Jeg hadde fått en generell interesse for matlaging, og hadde blitt veldig inspirert av å lese boka "Smakens fysiologi" av Brilliant-Savarin (1755-1826). Brilliant-Savarin var advokat og politiker i Frankrike, men skaffet seg berømmelse som nytelsesmenneske og gastronom. I boka skriver han om bordets gleder og hevder blant annet at oppdagelsen av en ny matrett bringer mer lykke til menneskeheten enn oppdagelsen av en ny stjerne, forteller Erik.
Virkelig fart i planene til Erik kom da kona Marie Bjørneby engasjerte seg. De kontaktet Oikos - som administrerer nettverket for andelslandbruk i Norge, og ble invitert til nettverkssamling på Århus andelsgård i Skien i februar 2014.
- Der opplevde vi en enorm åpenhet og vilje til å hjelpe oss i gang fra de andre andelslandbrukene i landet, som den gang telte 12. De delte villig sin kunnskap, sine erfaringer og ulike dokumenter som vedtekter, dyrkingsplaner osv. Dette var en stor hjelp, forteller han.
Sommeren 2014 tok Akershus bondelag kontakt med Marie og Erik stilte med rådgiver Stina Mehus som prosjektleder for oppstarten. Bondelaget så det positive i at flere ville lære seg hvordan mat produseres. Etter hvert kontakte de Øverland gård og høstet erfaringer.
Det er andelslaget selv som bestemmer hvilken retning dette skal ta, hva som skal dyrkes
- Hva synes dere om responsen?
- Vi hadde en liten stand på Grønn Festival i Ås september 2014, og responsen var enorm. Vi satt tilbake med en lang liste med interessenter som ville være med. Vi etablerte raskt en kjernegruppe som var del av den formelle stiftelsen i november, samt inngåelse av jordleieavtale med grunneier. I desember åpnet vi for tegning av andeler, forteller Erik.
- Responsen har egentlig vært stor på mange områder. Vi har vært over 200 andelsbønder som har vært med å dyrke grønnsaker både i 2015 og 2016, noe som er mer enn vi hadde våget å håpe på. Vi har også fått en enorm respons fra media med en rekke oppslag i ulike aviser og på TV. Ikke minst støttet Fylkesmannen i Oslo og Akershus oss med et kjærkomment og relativt stort beløp til oppstarten i 2015.
- Det er også gøy å se at antall andelslandbruk i Norge har vokst fra 12 da vi begynte å tenke på å starte for tre år siden til over 50 registrerte andelslandbruk i dag. Så vi føler virkelig vi har satt i gang noe mange ønsker seg og har glede av å være med på, sier Marie.
- Det vi er helt sikre på er at vi var veldig heldige med ansettelsene av gartner og daglig leder. Håkon Mella har gjort en fantastisk jobb med vekstplanen og det daglige arbeidet på jordet de to første sesongene. Vi har høstet et stort mangfold av gode avlinger og har mye i vente. I tillegg er han kokk, noe vi virkelig fikk glede av på høsttakkefesten. Det samme gjelder daglig leder Kjersti Helgeland. Hun har virkelig bidratt til at den daglige driften og informasjonen til andelsbøndene har vært veldig god. Uten dem hadde ikke dette gått så bra som det har gjort, sier Erik.
Dialog og åpenhet er grunnprinsipper innenfor andelslandbruk, så det er et poeng at ikke vi som enkeltpersoner skal legge føringer utenfor de arenaene vi har sammen.
- Hva tenker dere videre i prosessen med andelslaget?
- Som vi sa på det første informasjonsmøtet høsten 2014: "Det er andelslaget selv som bestemmer hvilken retning dette skal ta, hva som skal dyrkes osv. Og, det vedtas på årsmøtet". Dialog og åpenhet er grunnprinsipper innenfor andelslandbruk, så det er et poeng at ikke vi som enkeltpersoner skal legge føringer utenfor de arenaene vi har sammen. Men, det er veldig gøy å se at det i år har vokst frem en egen urtegruppe. Om det blir flere grupper med for eksempel høner, korn eller oppskrifter får tiden vise, sier de begge.
